I 21 tiden i går kveld fikk jeg noen helt vannvittige magesmerter. Veldig vonde tak midt i magen!
Trodde først det var mageknip,for det startet litt forsiktig, men det ble bare vondere og vondere og langt forbi mageknip. Jeg startet å kaste opp fordi det gjorde så vondt... Satt bare å pustet meg gjennom det jeg klarte,
Prøvde å få tak i mannen min som var på trening (ikke lett:P) mens guttungen hadde en liten sutrestund og jeg løp på do (fantastisk!)...
Når jeg endelig fikk tak i han komme han fort hjem og rett etter kom svigermor på slep så vi kunne dra på legevakta, men jeg ba mannen ringe legevakta før vi dro dit for jeg orket ikke tanken på å sitte der å vente. Vel, legevakta var fryktelig "hjelpsomme", fikk beskjed om å ta to smertestillende og vente en time, hurra!
Jeg trodde aldri at smertene hadde noe med rusket å gjøre, for smertene var mye høyere opp og jeg blødde aldri noe. Svigermor derimot mente vi burde ringe føden, men jeg vet at de ikke hadde "brydd seg" om meg siden jeg ikke er over 23 uker. Hadde det vært fare for at babyen kom ut hadde det ikke vært noe å redde uansett... Så vi ringte ikke føden.
Etter en god stund dabbet magevondtene av, smertestillende og varmeflaske gjorde susen.
Sovnet ganske fort etter at vi lyttet litt på hjertelyden (svigermor klarte å skremme meg litt).
I dag har formen vært uggen, men ingen vondter i magen! *bank i bordet*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar