Jeg ♥ salg

I dag tidlig trosset jeg alt som kunne kalles dårlig form og reiste til Nordby for å gjøre gode kupp. Den første timen i dag hadde de 40% på hele butikken, så jeg stilte opp, klar for å spare mange tusenlapper!

Å spare tusenlapper skal jeg love at jeg gjorde også, for her ble det handlet både vogn

TFK joggster twist, brun + bag til lille babyen.

Tripptrappstol, sort, helt lik denne.

 tripp trapp stol + newborn sett

 babybjørn vippestol med lekebøyle, helt lik den på  bilde.

Også ble det 2 lammeskinn, et lite sett med klær, et teppe, gummistøvler til gullungen, stelleprodukter fra Burts bees og litt andre duppedingser. Bilen ble så full på vei hjem at jeg så nesten ikke ut andre steder enn frontruta, hehe.

Det aller beste er at vi betalte omtrent det samme for alt dette på tilbud som jeg måtte ha betalt for vogna hvis vi skulle kjøpt den til full pris!

(Det måtte bli bilder fra internett denne gangen, for jeg orker ikke bære inn alt fra bilen for bekkenet mitt er helt kjørt)

Stelleplassen

Jeg planlegger og planlegger inni hodet mitt for tiden.

Vi hadde aldri stellebord til gullungen, men denne gangen tror jeg det blir stellebord, det nytter ikke å ha fete salver stående i tilgjengelig høyde for en 3åring, det kan fort gi for mye jobb. Så nå drømmer jeg om et stellebord med god plass til stelleprodukter. 

Siden jeg er litt usikker på hvor stor plass vi har til disposisjon får jeg ikke planlagt all verden enda, men jeg drømmer, det er jeg god på!

Dette bordet er helt perfekt, alt bortsett fra prisen, hehe. Stellebordet kan man kjøpe hos pandoras eske.

Mye mulig det blir et helt enkelt et fra ikea, eller at vi snekrer en topplate selv og fester det på et fint skap eller kommode. 

Hei der!

Hva er vel bedre enn å kjenne en lite (bittebittelite!) karatespark inni magen?

Det er så herlig at det frister å kline x antall hjerter ut på facebook, hehe.

Veldig deilig å få et lite, men likevel stort, tegn fra magen, spesielt i dag når nyhetsbildet blir preget av et uvirkelig mareritt. 

Når man blir gravid er redselen for å miste stor, død og liv er så nære. Redselen varer mer eller mindre livet ut. De magiske 12 ukene blir bare et museskritt sammenlignet  med resten av livet.

Når man tenker på alt dette er det ekstra godt å kunne få et lite tegn, et tegn på at akkurat nå har jeg to hjerter i kroppen min som slår, ikke i takt, men for å overleve livet!

Hilsen frua som er 14+4 i dag, rørt og ydmyk! 

Vekta går ned...

Jeg har tidligere skrevet at denne gangen er det med vekt i graviditeten litt mer vanskelig enn sist.

Jeg hadde endelig klart å gå ned en del kg, men nå skal de plutselig tilbake, en etter en. 

Vel, egentlig skal de det, men enn så lenge har vekta mi gått ned, ikke mye, men likevel nok til at jeg ikke har veid så "lite" som jeg veier nå på over 6 år, kanskje mer... Jeg husker faktisk ikke sist jeg veide 85 kg (jaja, "komma sju" da :P). Det er utrolig deilig at jeg ikke har fyki opp og forbi 90-tallet riktig enda, det gruer jeg meg virkelig til selv om jeg vet jeg skal gå opp med baby imagen. Det å bli ferdig med 90-tallet betydde så utrolig mye for meg, dit skulle jeg ALDRI igjen, men jeg skjønner jo nå at jeg fort kan havne der, men siden jeg klarte meg med 2 kg + sist kan jeg slippe unna denne gangen, men det er igrunn ikke et mål å bare gå opp 2 kg.

14 uker

14 uker med baby i magen... Tenk at om ca 1 mnd er halve svangerskapet ferdig, det er nesten vemodig å tenke på til tross for at formen har vært dårlig hele veien, så langt.

Nå skal kjønnet begynne å bli tydelig, det er for tidlig å se på ultralyd sies det, men likevel har flere fått vite kjønn veldig tidlig før. Jeg er så nysgjerrig på hva som bor i magen min.

Skal man stole på magefølelsen, hvis ja, er det en stor mulighet for at det blir rosa denne gangen.

Fra 14 uker og 0 dager til 14 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 50 g 
CRL: 8 cm 
Full lengde: 10 cm

Tenke seg til at lille Rusket er 10 cm lang, det er som en bitteliten dukke.

Frokost for den gravide

Vel, i dag har ikke frokosten vært like fristende som dette, men før jeg fikk magevondtene var dette en slager.

Yoghurt, havregryn og blåbær.

Frokosten i dag var litt mindre spennende; loff med smør og gulost. Kjenner at magen min ikke har behov for grove ting akkurat nå... Heldigvis har den ikke veldig behov for godterier heller!

Dramatisk kveld

I 21 tiden i går kveld fikk jeg noen helt vannvittige magesmerter. Veldig vonde tak midt i magen! 

Trodde først det var mageknip,for det startet litt forsiktig, men det ble bare vondere og vondere og langt forbi mageknip. Jeg startet å kaste opp fordi det gjorde så vondt... Satt bare å pustet meg gjennom det jeg klarte,

Prøvde å få tak i mannen min som var på trening (ikke lett:P) mens guttungen hadde en liten sutrestund og jeg løp på do (fantastisk!)... 

Når jeg endelig fikk tak i han komme han fort hjem og rett etter kom svigermor på slep så vi kunne dra på legevakta, men jeg ba mannen ringe legevakta før vi dro dit for jeg orket ikke tanken på å sitte der å vente. Vel, legevakta var fryktelig "hjelpsomme", fikk beskjed om å ta to smertestillende og vente en time, hurra!

Jeg trodde aldri at smertene hadde noe med rusket å gjøre, for smertene var mye høyere opp og jeg blødde aldri noe. Svigermor derimot mente vi burde ringe føden, men jeg vet at de ikke hadde "brydd seg" om meg siden jeg ikke er over 23 uker. Hadde det vært fare for at babyen kom ut hadde det ikke vært noe å redde uansett... Så vi ringte ikke føden.

Etter en god stund dabbet magevondtene av, smertestillende og varmeflaske gjorde susen.

Sovnet ganske fort etter at vi lyttet litt på hjertelyden (svigermor klarte å skremme meg litt).

I dag har formen vært uggen, men ingen vondter i magen! *bank i bordet*

Drømmevogna

I flere år har jeg vært forelsket i Emmaljunga Mondial white leatherette, den er så utrolig lekker.

Nydeligste duo vogna jeg har sett, MEN hvor upraktisk er det ikke med hvit vogn?

Jeg skjønner jo at det kan bli et håpløst prosjekt... Så nå har jeg søkt råd hos ei jeg vet har hatt vogna til 2 barn for å høre hvordan det var for dem å ha hvit skinnvogn. Jeg ser for meg at vogna fort kan bli stygg hvis man dulter borti i ting og når vogna skal inn og ut av bilen. 

Jeg klarer ikke helt slutte å drømme om denne fine, hvite vogna og nå har mannen sagt at vi skal ha Emmaljunga, så da håper jeg denne hvite kan leve opp til krava, hvis ikke tror jeg det må det bli en Emmaljunga Edge Duo Brown Flowers.

Jeg trodde det gikk bedre

Etter en uke på sofan var det en befrielse å ha energi nok til å komme seg ut av døra.

Gleden var veldig stor når jeg faktisk orket det i flere dager. Jeg fikk vært med på påskehandling både i Norge og Sverige,har orket å ha besøk, vasket litt, tatt ned julegardinene i stua (endelig! Har vært så elendig at de bare har blitt hengende), ja jeg har faktisk fungert litt, men i dag kjenner jeg at jeg er tilbake. 

Føler jeg er alt for sliten og irritert. Orker ikke lys og mas... Da setter samvittigheten alle kluter til, for det er ikke noe gøy å føle for å kunne stenge hele verden ute.  Ikke lett å skulle være glad og fornøyd mamma på dager som dette.

Ikke hjelper det at jeg merker at bekkenet blir verre og verre for hver dag, jeg er så redd for å bli skikkelig ødelagt. Vil ikke ha behov for krykker eller i verste fall rullestol. Skal sikkert mye til for at det blir veldig ille, men det er lett å bli redd...

Kvalmebølger

*Bank i bordet* jeg har ikke kastet opp i dette svangerskapet.

Jeg er evig glad for at jeg har sluppet oppkast, så langt, men jeg har noen enorme kvalmebølger som tar på dårlige dager. Klarer ikke annet enn å puste meg gjennom.

I dag er en sånn dag... En dag med kvalmebølger.

Sist fungerte det å leve på mariekjeks og sjokomelk, det er uaktuelt denne gangen.

Svangerskap og vekt

Dette er et tema som gnager litt  mer på meg dette svangerskapet her enn sist jeg gikk gravid.

Sist hadde jeg en veldig lav vektoppgang (2 kg), det var på ingen måte lett,for jeg var veldig redd for at det ble for lite næring til barnet imagen, men det gikk veldig bra, ut kom en gutt på  3,6kg.

Siden den gang har jeg klart å gå ned over 12 kg, eller det blir feil, det siste året før jeg ble gravid igjen klarte jeg å gå ned over 12 kg. Veien ned til normalvektig er fortsatt et stykke unna, men jeg var på veldig god vei.

Planen var å gå ned noen kg til før vi virkelig skulle prøve å få et barn til, men så ble det ikke sånn:)

Oppi hodet mitt har jeg hatt et mål om å aldri komme over 90 kg igjen (hjelpes), men nå skal det mye til for at det ikke skal skje... Det er litt tungt, mentalt, men jeg vet jo at man "må" opp i vekt når man har baby imagen.

Kosthold når man er gravid er viktig, men for meg handler det om å klare å få i meg mat, enkelte dager er utrolig slitsomme der. Andre dager er det som om jeg har spisedager, hehe.

Mosjon blir det lite av i sofan, men jeg håper jeg snart blir i form til å gå litt turer i vårsola.