Jeg ♥ salg

I dag tidlig trosset jeg alt som kunne kalles dårlig form og reiste til Nordby for å gjøre gode kupp. Den første timen i dag hadde de 40% på hele butikken, så jeg stilte opp, klar for å spare mange tusenlapper!

Å spare tusenlapper skal jeg love at jeg gjorde også, for her ble det handlet både vogn

TFK joggster twist, brun + bag til lille babyen.

Tripptrappstol, sort, helt lik denne.

 tripp trapp stol + newborn sett

 babybjørn vippestol med lekebøyle, helt lik den på  bilde.

Også ble det 2 lammeskinn, et lite sett med klær, et teppe, gummistøvler til gullungen, stelleprodukter fra Burts bees og litt andre duppedingser. Bilen ble så full på vei hjem at jeg så nesten ikke ut andre steder enn frontruta, hehe.

Det aller beste er at vi betalte omtrent det samme for alt dette på tilbud som jeg måtte ha betalt for vogna hvis vi skulle kjøpt den til full pris!

(Det måtte bli bilder fra internett denne gangen, for jeg orker ikke bære inn alt fra bilen for bekkenet mitt er helt kjørt)

Stelleplassen

Jeg planlegger og planlegger inni hodet mitt for tiden.

Vi hadde aldri stellebord til gullungen, men denne gangen tror jeg det blir stellebord, det nytter ikke å ha fete salver stående i tilgjengelig høyde for en 3åring, det kan fort gi for mye jobb. Så nå drømmer jeg om et stellebord med god plass til stelleprodukter. 

Siden jeg er litt usikker på hvor stor plass vi har til disposisjon får jeg ikke planlagt all verden enda, men jeg drømmer, det er jeg god på!

Dette bordet er helt perfekt, alt bortsett fra prisen, hehe. Stellebordet kan man kjøpe hos pandoras eske.

Mye mulig det blir et helt enkelt et fra ikea, eller at vi snekrer en topplate selv og fester det på et fint skap eller kommode. 

Hei der!

Hva er vel bedre enn å kjenne en lite (bittebittelite!) karatespark inni magen?

Det er så herlig at det frister å kline x antall hjerter ut på facebook, hehe.

Veldig deilig å få et lite, men likevel stort, tegn fra magen, spesielt i dag når nyhetsbildet blir preget av et uvirkelig mareritt. 

Når man blir gravid er redselen for å miste stor, død og liv er så nære. Redselen varer mer eller mindre livet ut. De magiske 12 ukene blir bare et museskritt sammenlignet  med resten av livet.

Når man tenker på alt dette er det ekstra godt å kunne få et lite tegn, et tegn på at akkurat nå har jeg to hjerter i kroppen min som slår, ikke i takt, men for å overleve livet!

Hilsen frua som er 14+4 i dag, rørt og ydmyk! 

Vekta går ned...

Jeg har tidligere skrevet at denne gangen er det med vekt i graviditeten litt mer vanskelig enn sist.

Jeg hadde endelig klart å gå ned en del kg, men nå skal de plutselig tilbake, en etter en. 

Vel, egentlig skal de det, men enn så lenge har vekta mi gått ned, ikke mye, men likevel nok til at jeg ikke har veid så "lite" som jeg veier nå på over 6 år, kanskje mer... Jeg husker faktisk ikke sist jeg veide 85 kg (jaja, "komma sju" da :P). Det er utrolig deilig at jeg ikke har fyki opp og forbi 90-tallet riktig enda, det gruer jeg meg virkelig til selv om jeg vet jeg skal gå opp med baby imagen. Det å bli ferdig med 90-tallet betydde så utrolig mye for meg, dit skulle jeg ALDRI igjen, men jeg skjønner jo nå at jeg fort kan havne der, men siden jeg klarte meg med 2 kg + sist kan jeg slippe unna denne gangen, men det er igrunn ikke et mål å bare gå opp 2 kg.

14 uker

14 uker med baby i magen... Tenk at om ca 1 mnd er halve svangerskapet ferdig, det er nesten vemodig å tenke på til tross for at formen har vært dårlig hele veien, så langt.

Nå skal kjønnet begynne å bli tydelig, det er for tidlig å se på ultralyd sies det, men likevel har flere fått vite kjønn veldig tidlig før. Jeg er så nysgjerrig på hva som bor i magen min.

Skal man stole på magefølelsen, hvis ja, er det en stor mulighet for at det blir rosa denne gangen.

Fra 14 uker og 0 dager til 14 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 50 g 
CRL: 8 cm 
Full lengde: 10 cm

Tenke seg til at lille Rusket er 10 cm lang, det er som en bitteliten dukke.

Frokost for den gravide

Vel, i dag har ikke frokosten vært like fristende som dette, men før jeg fikk magevondtene var dette en slager.

Yoghurt, havregryn og blåbær.

Frokosten i dag var litt mindre spennende; loff med smør og gulost. Kjenner at magen min ikke har behov for grove ting akkurat nå... Heldigvis har den ikke veldig behov for godterier heller!

Dramatisk kveld

I 21 tiden i går kveld fikk jeg noen helt vannvittige magesmerter. Veldig vonde tak midt i magen! 

Trodde først det var mageknip,for det startet litt forsiktig, men det ble bare vondere og vondere og langt forbi mageknip. Jeg startet å kaste opp fordi det gjorde så vondt... Satt bare å pustet meg gjennom det jeg klarte,

Prøvde å få tak i mannen min som var på trening (ikke lett:P) mens guttungen hadde en liten sutrestund og jeg løp på do (fantastisk!)... 

Når jeg endelig fikk tak i han komme han fort hjem og rett etter kom svigermor på slep så vi kunne dra på legevakta, men jeg ba mannen ringe legevakta før vi dro dit for jeg orket ikke tanken på å sitte der å vente. Vel, legevakta var fryktelig "hjelpsomme", fikk beskjed om å ta to smertestillende og vente en time, hurra!

Jeg trodde aldri at smertene hadde noe med rusket å gjøre, for smertene var mye høyere opp og jeg blødde aldri noe. Svigermor derimot mente vi burde ringe føden, men jeg vet at de ikke hadde "brydd seg" om meg siden jeg ikke er over 23 uker. Hadde det vært fare for at babyen kom ut hadde det ikke vært noe å redde uansett... Så vi ringte ikke føden.

Etter en god stund dabbet magevondtene av, smertestillende og varmeflaske gjorde susen.

Sovnet ganske fort etter at vi lyttet litt på hjertelyden (svigermor klarte å skremme meg litt).

I dag har formen vært uggen, men ingen vondter i magen! *bank i bordet*

Drømmevogna

I flere år har jeg vært forelsket i Emmaljunga Mondial white leatherette, den er så utrolig lekker.

Nydeligste duo vogna jeg har sett, MEN hvor upraktisk er det ikke med hvit vogn?

Jeg skjønner jo at det kan bli et håpløst prosjekt... Så nå har jeg søkt råd hos ei jeg vet har hatt vogna til 2 barn for å høre hvordan det var for dem å ha hvit skinnvogn. Jeg ser for meg at vogna fort kan bli stygg hvis man dulter borti i ting og når vogna skal inn og ut av bilen. 

Jeg klarer ikke helt slutte å drømme om denne fine, hvite vogna og nå har mannen sagt at vi skal ha Emmaljunga, så da håper jeg denne hvite kan leve opp til krava, hvis ikke tror jeg det må det bli en Emmaljunga Edge Duo Brown Flowers.

Jeg trodde det gikk bedre

Etter en uke på sofan var det en befrielse å ha energi nok til å komme seg ut av døra.

Gleden var veldig stor når jeg faktisk orket det i flere dager. Jeg fikk vært med på påskehandling både i Norge og Sverige,har orket å ha besøk, vasket litt, tatt ned julegardinene i stua (endelig! Har vært så elendig at de bare har blitt hengende), ja jeg har faktisk fungert litt, men i dag kjenner jeg at jeg er tilbake. 

Føler jeg er alt for sliten og irritert. Orker ikke lys og mas... Da setter samvittigheten alle kluter til, for det er ikke noe gøy å føle for å kunne stenge hele verden ute.  Ikke lett å skulle være glad og fornøyd mamma på dager som dette.

Ikke hjelper det at jeg merker at bekkenet blir verre og verre for hver dag, jeg er så redd for å bli skikkelig ødelagt. Vil ikke ha behov for krykker eller i verste fall rullestol. Skal sikkert mye til for at det blir veldig ille, men det er lett å bli redd...

Kvalmebølger

*Bank i bordet* jeg har ikke kastet opp i dette svangerskapet.

Jeg er evig glad for at jeg har sluppet oppkast, så langt, men jeg har noen enorme kvalmebølger som tar på dårlige dager. Klarer ikke annet enn å puste meg gjennom.

I dag er en sånn dag... En dag med kvalmebølger.

Sist fungerte det å leve på mariekjeks og sjokomelk, det er uaktuelt denne gangen.

Svangerskap og vekt

Dette er et tema som gnager litt  mer på meg dette svangerskapet her enn sist jeg gikk gravid.

Sist hadde jeg en veldig lav vektoppgang (2 kg), det var på ingen måte lett,for jeg var veldig redd for at det ble for lite næring til barnet imagen, men det gikk veldig bra, ut kom en gutt på  3,6kg.

Siden den gang har jeg klart å gå ned over 12 kg, eller det blir feil, det siste året før jeg ble gravid igjen klarte jeg å gå ned over 12 kg. Veien ned til normalvektig er fortsatt et stykke unna, men jeg var på veldig god vei.

Planen var å gå ned noen kg til før vi virkelig skulle prøve å få et barn til, men så ble det ikke sånn:)

Oppi hodet mitt har jeg hatt et mål om å aldri komme over 90 kg igjen (hjelpes), men nå skal det mye til for at det ikke skal skje... Det er litt tungt, mentalt, men jeg vet jo at man "må" opp i vekt når man har baby imagen.

Kosthold når man er gravid er viktig, men for meg handler det om å klare å få i meg mat, enkelte dager er utrolig slitsomme der. Andre dager er det som om jeg har spisedager, hehe.

Mosjon blir det lite av i sofan, men jeg håper jeg snart blir i form til å gå litt turer i vårsola.

Er det bekkenet som rusker tro?

Kjenner jeg blir litt redd... Hadde aldri bekkenløsning sist, men i jula (før jeg ble gravid altså) sviktet plutselig alt nedi der mens vi var på tur, etter det har jeg hatt noen episoder med kranglete bekken, spesielt når jeg går tur. Altså, jeg tror det er bekken... For som sagt, jeg har ikke vært plaget av det før, men kan ikke skjønne hva annet det kan være.

Vet igrunn lite om bekkenløsning... Så jeg må nok lese meg opp litt.

Første trimester er over

Det er veldig rart å endelig være ferdig med 12 uker, et helt trimester! 

Nå skal liksom alt bli så mye lettere en stund. Har litt vanskelig for å tro på det fra tidligere erfaring, men jeg kan jo håpe!

Jeg feiret overgangen til 12 uker med fruktfrokost,jordbær, blåbær og nektarin, deilig. Skulle ønske jeg hadde hatt litt mer matlyst for tiden, det er fint lite som frister.

Jeg kan få veldig lyst på noe, men når jeg endelig får muligheten til å spise det er det ikke mye som blir spist.

Vekta har gått ned og magen eser ut. Tror jeg har gått ned en kg den siste uka, men det er ikke rart for formen har vært ganske dårlig (mye svimmel og kvalm).

Fra 12 uker og 0 dager til 12 uker og 6 dager av svangerskapet.

Vekt: 10-20 g

CRL: 52 mm

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 10 uker gammelt, og mange regner dette tidspunktet som en milepæl. De fleste spontanaborter skjer i løpet av de 12 første ukene av svangerskapet, og fra nå av er spontanaborter mindre vanlige. Årsaken er at fosterets organer nå er ferdig dannet, og det er som regel feildannelser som ender i tidlig spontanabort.

Det lille fosteret ligner stadig mer på et lite menneskebarn, selv om det ikke er mange centimeter langt. Ansiktet har øyne, nese og munn og nå formes også strupen og stemmebåndene.

Leveren begynner å skille ut galle, som lages i den ferdig formede galleblæren. Både skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen er ferdig formet, og bukspyttkjertelen begynner å produsere insulin. Det er fremdeles vanskelig å bestemme barnets kjønn ved ultralyd, men fosteret begynner å vise karakteristiske trekk i de ytre kjønnsorganene. Mye av bevegelsene til fosteret er reflekser, og det tynne hudlaget er veldig sensitivt.

Hentet fra Babyverden.no

Jeg lyttet etter hjertelyden i går og nå ligger babyen en del høyere enn sist gang. Det er veldig betryggende å kunne lytte litt på Rusket for jeg blir fort redd for at det kan ha skjedd noe, selv om jeg ikke har noe grunn til det. Godt å vite at 12 uker er forbi, at faren for spontanabort har blitt liten og at hjerte slår så fort bare et bitte lite hjerte skal slå.

En liten gave

Jeg er utrolig fan av klesmerket Lilleba.

Nydelige klær i bambus.

Svigermor kom plutselig med en liten gave og i gaven lå denne.

Så fin og så myk!

Syns det var veldig koselig at hun hadde kjøpt denne for jeg forelsket meg totalt i denne serien tidligere i år og har selv kjøpt en lue i samme serien med teksten "Elle melle...".

Når vi vet om det er en liten gutt eller jente i magen skal babyen få ønske seg verdens søteste pysj fra Lillba ♥

Dette skriver Lilleba om 2012 serien sin:

Eventyrlig mykt, svalt, deilig og nostalgisk; printene for sommeren er inspirert av gamle norske sjøkart, broderi fra oldemors arkiver, hyttas panel, mormors kaffeduk og vårens fuglekvitter. Vi bruker norske regler og rim, og dikt fra Arne Garbord. Fargene går i dyp lille, gammelrosa, sommerblå med varme gråtoner.

Vi håper at det faller i smak.

Forelsket!

Jeg er så forelsket! 

...i en nydelig vognpose...

Jeg er så forelsket at jeg tror det er verdens fineste vognpose faktisk.

Sett noe så nydelig?

Denne kan bestilles hos Risa Rosa, den blir håndlaget. 

Håper svigermor ser på denne som et greit prosjekt, for hun har sett seg villig til å se på den, så kanskje hun kan lage en helt unik en, inspirert av denne herligheten.

*LOVE*

10+4 Hjertebank

Fineste familieopplevelsen hadde vi, alle 4,i sofa'n i dag.

Vi byttet batteri på angel sounden for den fungerte utrolig dårlig, ikke så rart, det er 3 år siden sist den var i bruk. Først lyttet vi på hjertet til mannen i huset, så prøvde vi å finne hjerteslagene til lille Rusket vårt. 

Herlige lyden dukket fort opp!

Vi hadde på lyden høyt i hele stua, så vi hørte den alle sammen.

Hver gang det knitret/braket i høytaleren (noe det gjør når man løfter litt lytter'n) mente arvingen at babyen hostet, hehe.

Veldig deilig å høre bankingen, for jeg har vært urolig, men kan jeg leve i håpet om at Rusket vårt har det fint.

Før vi satte igang snakket vi om at det kunne hende at vi ikke hørte noe,men at vi kunne prøve. Arvingen var helt med på det og satt klar med hodetelefoner og ventet i stor spenning.

Ordinær ultralyd

Jeg kjente mange sommerfugler imagen i går når jeg så mannen kom med brev fra sykehuset.

Det måtte jo være time til ordinær ultralyd og det var det! Hurra!

For meg er det en litt spesiell milepæl, noe jeg gleder meg nesten like mye som jeg gleder meg til julaften.

Sist jeg var gravid ville jeg ikke vite kjønnet, helt frem til dagen før ultralyden, da snudde jeg på flisa og lot meg "overtale" av mannen. 

Denne gangen har jeg drømt at jeg var på ultralyd, jeg ville ikke vite kjønnet, men jordmora forsnakket seg og sa hun. Så jeg er veldig spent på om drømmen stemmer med kjønnet for denne gangen skal vi vite kjønnet, men jeg vil ikke vite det mens vi er på sykehuset. Jeg vil at jordmor skal skrive det ned på en lapp til oss som vi kan se på når vi kommer hjem. Litt personlig og så til de grader spennende å ha "svaret" tilgjengelig uten å vite det med en gang.

Nå venter jeg bare på at mai skal komme!

Bloggtreff

Jeg var så heldig at jeg har blitt invitert med på mammabloggtreff 24. april.

Et samarbeid med barnebokforlaget og Stena Line.

Jeg har meldt meg på fordi jeg tror det vil være nyttig å ta med seg en slik opplevelse. Blogging og nettvett engasjerer meg og jeg håper jeg og mange andre kan lære litt av foredragene som skal holdes. Spennende!!

Se HER hvis du vil lese mer!

Verdens beste storebror

Vi involverer den kommende storbror på alle måter når det kommer til babyen imagen. Han har full oversikt over veldig mye. Amming og flaskemating er han fult oppdatert på. Hvor stor babyen i magen er. Også har han så klart lært at det mamma spiser spiser også babyen. Den siste der er han veldig opptatt av, han skal dele alt han spiser og drikker med babyen i magen. 

Det smelter et mammahjerte når han tenker uoppfordret på babyen, at han vil dele og bry seg om.

Han leser,koser og synger for babyen hver dag.

Storebror fikk vite om babyen ganske tidlig i svangerskapet, sikkert alt for tidlig for mange andre, men for oss var det veldig fint å dele det med han.

Så klart er det en risk å fortelle det, man kan miste eller noe kan være galt. Vi har mistet før og vet at det ikke er lett, men valgte likevel å dele det, går det galt lærer han om den delen av livet.

30 uker igjen

Rart å tenke på, men nå er det i teorien akkurat 30 uker igjen.

Syns det virker som en evighet til oktober, men 30 uker er bare 3x den tiden jeg har vært gravid til nå, det skal jeg klare!

  ♥  10+2  ♥

Nå skal lille rusket vårt bare vokse seg stor og sterk, nå er den lille inni der et foster. 

Søvnig

Selv om jeg fikk sove nesten 10 timer i natt er jeg så trøtt i dag at jeg nesten sovnet på sofa'n rett etter frokost. Jeg klarer nesten ikke holde øynene oppe... 

Det tar visst godt på kroppen å produsere baby!

Den første redselen

For meg innebærer det å bli gravid mye redsel. Den aller første redselen sto på økonomien. Vi har solgt huset, jeg har ikke fast jobb og dit vi skal flytte er leieprisene høye, så mine første tårer kom av redsel, redsel for at økonomien vår skulle måtte ødelegge alt, nå når vi endelig hadde fått en spire. 

Vi fikk tilbud om en leilighet til en veldig rimelig penge sammenlignet med andre priser i nærområdet noe som kunne redde oss, men vi hadde ikke råd til å ta over den og samtidig betale på huset som ikke blir overtatt før til sommeren. 

Heldigvis ble vi reddet av verdens beste bestemor! Da jeg fikk vite det klarte jeg for første gang å glede meg skikkelig over livet som var på vei.

Det sies at penger ikke gjør deg lykkelig, men dette tror jeg må være uttalt av noen som aldri har prøvd å snu på krona over langen! Jeg vet ihvertfall at det hadde vært lettere i hverdagen hvis det var mer penger på kontoen.

6. februar

Mandag 6. februar var dagen jeg fikk bekreftet at jeg var gravid.

Vel, overrasket kunne jeg ikke bli for hormonene mine var helt fanatiske.

Mannen min ante fred og ingen fare, helt til han fikk en melding med dette bildet

I meldingen sto det "Det ser ut som du får en litt unik bursdagsgave i år"

Jeg var så nervøs at jeg nesten ikke ante hvor jeg skulle gjøre av meg, for jeg vet at tidspunktet ikke var det beste utgangspunktet for oss, men hos oss er alle velkommen når de først har flyttet inn.

Litt mer om følelsene rundt dette å bli gravid skal jeg skrive mye mer om!

Uansett, mannen min ringte meg opp veldig fort og var sikker på at jeg tullet med han, men når jeg fikk fortalt han at det var sant ble han veldig glad!

På vei inn i fremtiden

Jeg lager en liten blogg, mest for meg selv og det som skjer i min familie akkurat nå.

Det har seg sånn at vi er så heldige at 3 skal bli til 4. For oss er det et mirakel at vi får oppleve dette igjen, uansett hvor vanskelig det kan være underveis er vi utrolig glade for at vi skal få oppleve å få enda et barn.

Bloggen blir en slags dagbok, sikkert litt lite bilder, for jeg vil at bloggen skal være anonym så godt det lar seg gjøre. Jeg kommer aldri til å bli en typisk mammablogger, men syns det kan være fint å dele ferden inn i fremtiden på en eller annen måte.